Den Norske Skogkattens historie ved Frøydis Husøy (PDF format)
Årets julefrimerke i 1987
med Norsk Skogkatt
Lørdag 26. November 1977
Nyheten fortelles det norske folk
TRULS
har hele TV-skjermen for seg selv i Kveldsnytt
den dagen han og hans artsfrender ble godkjent av FIFE.
Slik feiret Aftenposten nyheten om at Norsk Skogkatt er blitt internasjonal rasekatt
Norsk Skogkatt godkjent i Paris
Det skjedde i Paris for noen dager siden. Den Norske Skogkatten ble godkjent som internasjonal rasekatt, og har nå fått en plass på linje med fornemme siamesere og andre aristokrater. I denne reportasjen presenterer vi Den Norske Skogkatten – som nå er blitt noe mye mer enn en vanlig pusekatt. . .
Nå er “Mons” blitt en ekte aristokatt – av Jorun Rydén Jensen
Hvordan det hele begynte, kan man bare gjette sig til. Men smått om senn utviklet en del av disse kattene seg til robuste og høybente individer med den karakteristiske skogkattpelsen. Denne pelsen er svært spesiell, med den lett ulne underpelsen dekket av glatt, fet, hengene overpels fra ryggen og nedover siderne. Det barske norske klimaet har størstedelen av æren for denne utviklingen. I tider da katten for det meste levde ute året rundt, ville kattunger med helt kort pels ofte ikke overleve den første vinteren på grunn av kulden.
Et annet særtrekk ved skogkatten er de usedvanlig kraftige klørne. De er til og med kraftigere enn klørne til den europeiske villkatten som er et adskillig større dyr. Grunnen til dette kan være at skogkatten har holdt til i trakter med mye fjell. Hvis man iakttar en skogkatt i terrenget, vil man legge merke til at den tar seg lett opp fjellsider hvor andre katter har store problemer med å komme opp. En leken og livsglad skogkatt i et tre er også litt av et syn. Den klatrer med en utrolig fart, like fort nedover som oppover stammen, hopper fra gren til gren og gjør de mest halsbrekkende øvelser.
Norges øverste myndighet i kattesaker, Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR), vedtok i juni i år standarden for norsk skogkatt. Ved siden av den spesielle fete pelsen og den høybente, lange kroppen, skal denne katten ha et trekantet hode med lang, rett nese og en god hake. Øynene skal være store og åpne, ørene skal være høye med gaupetufser og halen lang og busket. Katter som man finner ute, kan for så vidt godt være en god skogkatt-type. Men den må først godkjennes av NRRs avlsråd for å kunne kalles norsk skogkatt.
En av de første godkjente skogkattene er Truls, Norges mest berømte katt. Han er 4 1/2 år gammel og har vært omtalt og avbildet både i norske og svenske aviser og blader. Erfaring som skuespiller har han også, han spilte “Onkel Elisabeth” i fjernsynsserien “I remenber Mama” med Wenche Foss og Arne Lie i hovedrollene.
Vi møtte dette verdige eksemplar av skogkattrasen hos eierne Else og Egil Nylund i Oslo, som har drevet skogkattoppdrett i de siste 4 årene.
Truls er blitt beste skogkatt syv ganger og har antagelig norgesrekord i utmerkelsen Excellent 1 – altså best i sin klasse. Skogkatten har tidligere ikke kunnet bli champion så lenge den ikke var fullt godkjent som egen internasjonal rase av det europeiske racekattforbund.
– Truls måtte vi dessverre kastrere da han var halvannet år. Han forsvant for oss og var borte i flere måneder. Vi var fortvilet, lette og averterte. Ti slutt viste det seg at han hadde slått seg til på trygdeheimen på Lambertseter. Der hadde han levt godt på fløte og kjøttdeig og var så tjukk’ at han rullet da vi overlykkelige kom og hentet ham.
Det er et vanskelig arbeid å rendyrke en katterase, spesielt når den var i ferd med å forsvinne slik som skogkatten. I dag er der 192 godkjente skogkatter i Norge, og mange er blitt interesserte i denne praktfulle og harmoniske rasen.
Arbeidet med å bevare den norske skogkatten startet så smått allerede i 1930-årene. Noen eksemplarer av skogkatten ble vist på en utstilling i Oslo før jul i 1938. Men krigen satte en stopper for dette arbeidet, og det kom ikke skikkelig i gang igjen før i 1973.
Mannen som først og fremst har æren for at skogkatten er kommet dit den er i dag, er Carl-Fredrik Nordane, nåværende president i NRR, godt støttet av sin kone, Helen Nordane, sekretær i Norges største rasekattklub og medlem av avlsrådet. Det var på Nordanes initiativ at arbeidet med den norske skogkatten kom i gang igjen i 1973.
– I september i fjor stilte jeg som norsk delegat forslag om internasjonal godkjenning av skogkatten som race på det europeiske racekattforbunds møte i Wiesbaden. Jeg klarte å overbevise dem såpass at norsk skogkatt ble provisorisk godkjent. Og i november i år ble Den Norske Skogkatten endelig godkjent som internasjonal rasekatt
Her kommer vi!
Fra den fyrstelige mottagelsen på Fornebu
Årets navn – CARL-FREDRIK NORDANE,
mannen som førte skogkattens sak fram til seier, blir her båret på gullstol for sin innsats.
Fra venstre: Edel Runås, Arvid Engh, C.-F. Nordane med Pans Truls, Egil Nylund, Ernst og Solveig Stenersrød
Foto: Øistein Lie
Else og Egil Nylund med
Pans Silver og Truls
Foto: Tom B. Jensen
Norsk Skogkatts historie
Fra folkeeventyrene vet vi at skogkatten har vært kjent siden 1500-tallet. «Huldrekatten» eller «trollkatten» som den het, ble tillagt magiske egenskaper og var hyllet i et slør av myter. Folk trodde f.eks. lenge at skogkatten var en blanding av gaupe og katt.
Sannheten er imidlertid at skogkatten på et ganske tidlig tidspunkt i sin historie gikk over til å bli en gårdskatt. En hardfør, tøff katt med uovertrufne evner som musefanger var akkurat det som trengtes på en norsk bondegård. Utryddelse, vanstell og oppblanding med vanlig huskatt har gjort at rasen flere ganger har holdt på å dø ut.
Første gang «trollkatten» deltok på utstilling var i 1938 – men det var ikke før i 1977 at den fikk internasjonal status som rasekatt, takket være iherdige ildsjeler. Siden da er Norsk Skogkatt blitt stadig mer etterspurt i inn- og utland. Den fins nå i alle verdensdeler, også i Afrika og Australia.
Pans Truls er den katten som standarden er skrevet etter!
De flotte bildene av Pans Truls er tatt av Tom B.Jensen.
Bilder på denne siden er © sine respektive fotografer